BIM-Nord-Norge

Prosjekteier er Norsk Teknologi ved sin representant Knut Wilhelmsen.

• Knut Wilhelmsen, leder, NELFO og EBA
   
• Birger Haugland, Byggmesterforbundet
   
• Ruben Jensen, NESO

(Sammenfattet av info fra Norsk Teknologi)

Det handler om å bygge smartere. Selv med introduksjon av moderne dataverktøy har byggeprosessen vært oppsplittet uten tilstrekkelig samhandling mellom de ulike aktørene, men nå er det skjedd store og gjennomgripende endringer.

Nye markedskrav på energi- og miljøsiden, nye forskrifter og normer samt krav til produktivitet, kvalitet, verdikjedesamarbeid og inntjening har ført til introduksjon av nye arbeidsmetoder og prosesser. Digital samhandling i et byggeprosjekt øker verdiskapningen og styrker konkurransekraften.

Så vel byggherre som de andre aktørene, blant annet de tekniske entreprenørene, kan hente ut gevinster. Kjernen i de revolusjonerende endringene blir som oftest benevnt som buildingSmart og BIM (BygningsInformasjonsModell/ BygningsInformasjonsModellering).

Dette er en sømløs informasjonsflyt mot en felles digital bygningsmodell som base. Det er etablert en internasjonal standard, IFC (Industry Foundation Classes) for formålet. Dette er et lagringsformat som er kompatibelt med mange av de dataverktøyene som aktørene i byggebransjen benytter i dag. Det er denne standarden som har muliggjort effektiviseringen av byggeprosesser.

Det er ingen tvil om at buildingSMART vil få stor innvirkning på informasjonsflyten i den norske bygg- og anleggsnæringen. Store byggherrer som Statsbygg og Forsvarsbygg signaliserer at de vil kreve buildingSMART som fremtidens samarbeidsform. BIM-teknologien skaper muligheter for mer effektiv samhandling mellom ulike aktører i byggeprosjektene. Enkelt sagt blir tegning erstattet av objektbaserte 3D-modeller.

Man kan bruke de dataverktøyene man allerede har. Det er derfor ikke nødvendig med store investeringer for at bedriften skal stå godt rustet til å møte de nye markedskravene. Det er også mulig å ta dette skritt for skritt. Alt dreier seg om å kunne bruke eksisterende dataverktøy, som for eksempel tegne- og konstruksjonsprogram mer effektivt og å optimalisere samarbeidsmetoder og prosesser i tett samhandling med andre aktører i byggeprosjektet. Dette kan læres på et kurs over én eller to dager.

Mens informasjonsflyten tidligere gikk på kryss og tvers mellom alle aktørene i et byggeprosjekt, utveksles informasjon i BIM gjennom en felles digital bygningsinformasjonsmodell.  For byggherrene vil BIM gi bedre og rimeligere bygg. Dessuten gir BIM besparelser innen forvaltning, vedlikehold og drift, fordi det blir enkelt å hente ut nøyaktig informasjon om alle detaljer i bygget. Dette gir et sikkert beslutningsunderlag når noe skal utføres i de ulike fasene av et byggs livsløp.

For de tekniske entreprenørene vil en slik effektivisering av informasjonsflyten styrke mulighetene for å nå målene når det gjelder kostnadseffektivisering og produktivitet, samt miljø- og energikravene. Beslutningsunderlaget blir kraftig forbedret. BIM blir et verktøy for økt lønnsomhet, konkurransekraft og kvalitet for bedriften i årene som kommer.

Statsbygg har fra 1. januar 2010 fastlagt at BIM skal være et krav i alle deres prosjekter. Forsvarsbygg har vært en annen toneangivende pådriver og stiller krav om BIM i stadig flere av sine prosjekter.

Også i de andre nordiske landene har BIM-krav fra byggherrer gjort sitt inntog og vinner stadig større terreng. Vi ser nå en utvikling der stadig flere mindre prosjekter kreves gjennomført basert på BIM, fordi byggherrene ser klare fordeler av å bruke denne modellen.